Arbeiderpartiet - skape , dele og leve ?Arbeiderpartiets politikk forteller oss at det er godt å bo i Norge. Deres måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra. Ja, de fleste av oss har det bra, men hva med de som faller utenfor? Det er gjort og gjøres alt for lite for fattige, rusmisbrukere,eldre og svake samt barn og unge. Barn er de største taperne. For mange elever har problemer med lesing og regning. Ikke alle får den behandlingen de trenger i helsevesenet. Noen eldre får ikke den omsorgen de fortjener osv. Her i Norge er de rike blitt rikere og de fattige er og blir fattig, med ingen lys i horisonten. Rulleteksten går over TV-skjermen daglig " Signaler fra folk om at de ikke er fornøyde med oss skal vi ta på alvor. Det gjør vi. Ja gjør de det ? Hvor mange år skal folk som faller utenfor måtte vente på at det blir deres tur ?
0
0
Arbeidersamfunnet
Følges av 1980 medlemmer.
Arbeidersamfunnet.no er debattforumet til FriFagbevegelse.no, nettportal for LO-Aktuelt og LO-tilsluttede fagblader. Utgiver er LO Media.  Arbeidersamfunnet er en sone på Origo. Les mer
Mandag 20. februarTirsdag 21. februarOnsdag 7. marsUnios inntektspolitiske konferanse fram til 08/03, ? Tirsdag 13. mars | ||||||||||||||||||||||||
Kommentarer
Arbeiderpartiets paradigmeskifte fra strukturelle til individuelle forklaringar på fattigdom og sjukdom er etter mitt syn den største endringa i norsk politikk på veldig lenge, og har skada og sjokkert mange utsatte. Paradigmeskiftet er nøye underkommunisert OG kommunisert. Strategien er vellykka: mistillit til sjuke, og mistillit til og forakt for fattige har spredd seg fort blandt befolkninga.
Høgresida i a.p. si fattigdoms-dogme er no:“fatigdommen må bli meir tyngande for at fattige/sjuke skal få et incentiv for å komme seg ut av fattigdommen”
“fattigdommen må bli meir tyngande for at dei fattige (og sjuke) skal få et incentiv til å komme seg ut av fattigdommen” “fattigdommen må bli meir tyngande for at dei fattige (og sjuke) skal få et incentiv til å komme seg ut av fattigdommen”
Dei ramma har no ingen store, solidariske parti igjen å stemme på, men dette bekymrar neppe a.p, gruppa er ikkje stor nok til å ha makt ved valg.
Om a.p. har funne det nødvendig å skifte kommunisert syn på mennesket p.g.a. økonomi, eller om høgresida i a.p. har tatt makta syns eg er et interressant spørsmål.