Private helseforsikringer hjelper mange til å få gjennomført operasjoner av knær. Foto: Terje Pedersen, ANB

Stadig flere har privat helseforsikring som sikrer dem rask behandling ved private sykehus. Over 300.000 nordmenn har nå slik forsikring, og de fleste av disse er dekket gjennom jobben. Det har blitt en tidobling av omfanget private helseforsikringer de ni siste årene.

I mange tilfeller gir privat helseforsikring mulighet til å snike i køen. Aftenposten kunne nylig fortelle om privat behandling i løpet av en uke eller to, mens det er ett års ventetid på tilsvarende offentlig behandling. De grelleste eksemplene gjelder meniskoperasjoner, slitasje i skulder og ryggprolaps. Det koster mellom et par tusen og tjue tusen kroner å tegne ulike private forsikringer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Helsepolitikere fra alle partier er bekymret over tendensen til et mer todelt helsevesen. Men de har ulike svar på problemet. Rødgrønne politikere mener løsningen er å få ned køene i det offentlige helsevesenet slik at det ikke blir et marked for å kjøpe seg ut av køen. Borgerlige politikere mener det offentlige må bruke ledig privat kapasitet for å redusere køene.

Til tross for en kraftig økning i helsebudsjettene de siste ti årene er det fortsatt store mangler ved det norske helsevesenet. Systemet er ikke godt nok, og ventetidene på behandling er for lange. På den annen side kan det stilles spørsmål ved om forsikringsselskapene utnytter situasjonen for kynisk til egen fordel. Det skapes ekstra usikkerhet.

Dermed er det mange som velger privat forsikring på toppen av den forsikringen som i realiteten allerede ligger i det offentlige systemet. På den annen side blir kronikere og eldre tapere. Det er en myte at bedrifter tjener på å forsikre sine ansatte. Det viser seg nemlig at disse bedriftene ikke kan skilte med lavere sykefravær enn resten av samfunnet.

Det er også grunn til å minne om at det siden 2002 har vært fritt sykehusvalg her i landet. Flere kunne med fordel ha benyttet seg av denne ordningen. Hvis man er villig til å få behandling ved et annet sykehus enn sitt nærsykehus, kan man ofte spare måneder med venting.

De som benytter seg av privat helseforsikring behandles ofte for muskel- og skjellettplager. Det bør være et tankekors at det sjelden dreier seg om alvorlig syke. For slike pasienter er det derfor, naturlig nok, ventetid ved offentlige sykehus. Fra samfunnsmedisinsk hold hevdes at mange av disse pasientene blir «overbehandlet» gjennom private forsikringer.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) slår seg tilsynelatende med ro om at det bare er seks prosent som velger slike forsikringer. Volumet er riktignok ikke stort ennå, men den kraftige økningen og tendensen til todeling bør bekymre rødgrønne politikere. Dette er et alvorlig symptom på at tilliten til den norske samfunnsmodellen svekkes. Da gjelder det å finne rett medisin før det er for sent.

LA OSS FÅ TILBAKE MULIGHETEN FOR Å STRYKE KANDIDATER PÅ VALGLISTENE VED KOMMUNEVALG SÅVEL SOM VED STORTINGSVALG!

De har tatt vekk det mest demokratiske virkemiddel som finnes, – å kunne stryke kandidater i det parti en ønsker å stemme på.

Hvem skal vi stemme på? Vi har ikke et “Folkeparti” som har som fanesak å gå for bastant “nei til eu”.

SV of SP sier riktignok NEI til eu, men greier ikke mobilisere på det store planet mht å sanke stemmer for sine parti på tross av at 80% av befolkningen seier NEI til fremmed makt(eu)./eøs og eu-direktiver..

Vi må innføre mulighet for Norske velgere å stemme vekk / stryke kandidater på partilistene ved valg, – igjen. Det er egentlig nok til at folket har medbestemmelsesrett i både kommunevalg og ved stortingsvalg. Da kunne vi bli kvitt de som ikke respekterer velgerne.

Politikerne bør ikke sitte så trygt som de gjør nå der stemmekveget ingen inflytelse har. Vi må få mulighet til å bli kvitt de som motarbeider folket/velgerne og nasjonens særinteresser!

Altså, -:LA OSS FÅ TILBAKE MULIGHETEN FOR Å STRYKE KANDIDATER PÅ VALGLISTENE VED KOMMUNEVALG SÅVEL SOM VED STORTINGSVALG!

Sitter en silde søndags morgen og prøver fordøye en meget interessant og lang artikkel hos Dagens Næringsliv om statsministerens kontor (SMK) og om statsministerens personlige makt og maktutøvelse via organisering av denne makten! Det som virkelig slår en i øynene er den planmessige sentrering og planmessige organisering som nå er ledet inn i kun den indre krets – og særlig kun til han selv (Tsaren?)! Usedvanlig underlig er også opprettelsen av regjeringskonstruksjonen med en koordineringsminister som ble opprettet. Først med stor motstand fra de andre regjeringspartnerne som så faren – men som på langt nær ble sterke nok – til å stoppe denne merkverdige utvidelsen av kontormakten til denne egentlige kontorsjefen til statsministeren? – og en får umiddelbart følelsen av en Grigorij Rasputin-effekt fra Tsarens hoff i det gamle Sovjetsamfunnet! Hjulvispen Schjøtt-Pedersen ble til den mektige rådgiveren som styrer, herjer,påvirker og oppretter utnevnelser ved dette utviklede og utvidete hoffet til vår statsminister i meget sterk likhet med denne Rasputin! Så nå kan man vel med en viss antydet sikkerhet fastslå at valgkampet henimot 2013 er herved offentlig åpnet – og Tsaren hos AP har startet kampanjen for å bli gjenvalgt ved neste stortingsvalg!? Det forunderlige er jo også den meget underkastende og forherligende journalistikken som preger artikkelen – som er meget bemerkelsesverdig – slik at en kan faktisk tro at dette er en meget godt planlagt utgivelse for fortsatt å få innpass ved Tsarens hoff? Ikke sant? Jeg bare spør…?

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Nei til OL i Oslo 2022
Presset som sees fra OL topper for å få Oslo til å søke om vinter OL i 2022 burde vært et gledelig signal for oss alle.
Den rødgrønne regjeringen og dets medlemmer har høylytt tytt våre ører fulle med argumenter og inflasjonsspøkelser når spørsmålet om å satse på infrastruktur bygging og vedlikehold av statlige og kommunale bygg har vært tema.
OL vil kreve store utbygginger i Oslo regionen. Denne utbyggingen vil skape langt større inflasjonsspøkelser i Norge enn hva en stor satsing på infrastruktur og vedlikehold av statlige og kommunale bygg vil medføre.
Grunnen til dette er at brorparten av det Norske folk bor og arbeider i Osloregionen, og et stort antall av disse er også statlig og kommunalt ansatt.
Utbyggingen som vil kreves for et OL vil legge beslag på store deler av arbeidskraften som i dag jobber innenfor samme fagområdene med boligbygging og infrastruktur i landsdelen / regionen. Et slikt press vil øke prisene på boliger og infrastrukturen som bygges i et mere kontinuerlig tempo i en normalsituasjon uten en OL satsing.
OL vil derfor skape inflasjon i Norge som følge av prispress på boliger og påfølgende lønnskrav for å bibeholde levestandarden.
Når infrastruktur og vedlikehold av statlige og kommunale bygg blir diskutert er uttrykk som; Distrikts Norge blir ned prioritert og Norge råtner på rot; brukte begreper.
Som en konsekvens av nedprioritering av å utvikle Norge for fremtiden, slik som den sittende regjeringen har beviselig gjort, ville det være et slag i ansiktet til alle selvstendig tenkende personer å godkjenne en vinter OL søknad i 2022.
Det må derfor oppfordres til et landsdekkende folke opprør mot å søke om vinter OL i Norge i 2022.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har mye å svare for etter at selskapets tap av lisenser i India. Foto: Terje Pedersen, ANB

Telenor har gått på en skikkelig smell i forbindelse med selskapets store mobilsatsing i India. Høyesterett i India har trukket tilbake mobillisenser som ble tildelt i 2008. Kundene til Telenors datterselskap i India kan dermed miste summetonen, og Telenor risikerer å tape store milliardbeløp på sin omstridte investering i selskapet Uninor. Telenor eier 67 prosent av dette selskapet.

Bakgrunnen for saken er en korrupsjonsskandale av store dimensjoner. Mobillisensene er solgt til underpris. Telenor kan i beste fall måtte betale to ganger for å få lisensene tilbake. Styreleder Harald Norvik i Telenor innrømmer at selskapet var kjent med beskyldningene om korrupsjon. Det ble gjort mange undersøkelser, men Telenor vurderte ifølge Norvik at det ikke «var risikabelt i den forstand».

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men det var det altså, og nå ber Telenor om hjelp fra næringsminister Trond Giske. – Norske myndigheter vil bidra aktivt til å finne gode løsninger og sikre Telenors store investeringer og tilstedeværelse i India, sier Giske. Det hører med til historien at statsminister Jens Stoltenberg i fjor gikk tungt inn overfor indiske myndigheter for å hjelpe Telenor. Staten eier 54 prosent av Telenor.

Det manglet ikke på innvendinger da Telenor i 2008 varslet at selskapet skulle satse i India. Investorene sendte aksjekursen ned med 26 prosent. Først året etter avslørte indisk presse mulig korrupsjon ved tildeling av mobillisenser. Foreløpig har Uninor opparbeidet seg et driftsunderskudd på nærmere ti milliarder kroner. Det har vist seg vanskelig å tjene penger, selv om inntekter og antall abonnenter øker. Uninor har 36 millioner kunder i India.

Det siste kapittelet i India-eventyret er ennå ikke skrevet, men noen lærdommer kan allerede trekkes. Norske selskaper tar en stor risiko når det investeres i selskaper som opererer i land med mye korrupsjon. Da gjelder det å tenke seg om en gang ekstra. Regjeringen bør vokte seg vel for å opptre slik at Norge i realiteten setter seg til doms over høyesterett i et annet demokrati. Vi bør heller glede oss over det slås ned på korrupsjon.

På den annen side synes dommen å ha en stor grad av tilbakevirkende kraft. Spørsmålet er hvordan dette skal slå ut på investeringer som er gjort i god tro. Så langt er det ikke noe som tyder på at Telenor har gjort noe klanderverdig, annet enn kanskje å investere dumt.

Den norske regjeringen bør være varsom med å presse for raskt og for aktivt på indiske myndigheter. Først bør vi få mer klarhet i situasjonen. Norge har for tiden dårlig omdømme i India. Barnevernsaken i Stavanger har nemlig fått stor oppmerksomhet i landet. Telenors inntreden i India er en pinlig affære som selskapets ledelse og styre må ta ansvar for. Fallhøyden er stor når man spiller så høyt.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har tatt grep om styrene for de regionale helseforetakene. Foto: Terje Pedersen, ANB

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har skiftet ut en rekke medlemmer av styrene for de fire regionale helseforetakene. Hele styret for Midt-Norge er skiftet ut, og det ble gjort nesten rent bord i Helse Sør-Øst. I styrene for Helse Vest og Helse Nord ble det bare gjort mindre utskiftinger.

Helseministeren har gjort det klart at styrene for de regionale helseforetakene skal gjennomføre regjeringens politikk. Disse styrene skal ikke føre egen politikk, og i så måte en hun tydeligvis minst fornøyd med det gamle styret for Midt-Norge.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Men ministeren får svar på tiltale. Ap-veteran Asmund Kristoffersen karakteriserer vrakingen av hele styret som en «totalt uakseptabel handling fra statsrådens side». Den tidligere stortingsrepresentanten er sint og hevder at styremedlemmer som har gjort en lojal og oppofrende jobb har blitt fjernet.

Det var tidligere helseminister Tore Tønne som var hovedarkitekten til modellen med helseforetak. Staten tok over sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehusene fikk en eier framfor 19, og landet ble delt inn i helseregioner. Modellen innebar også at sykehusene skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

De første årene besto styrene i hovedsak av byråkrater og økonomer. Det ble etter hvert for mye «blåruss» for de rødgrønne, og etter valget i 2005 bestemte regjeringen Stoltenberg seg for at flertallet av styremedlemmene skal oppevnes på bakgrunn av forslag fra fylkeskommunene. Dermed gjorde flere ekspolitikere inntog i styrene.

Det kan sies mye om sykehusmodellen, men to momenter må sies å være en suksess: Den bedriftsøkonomiske tankegangen fører til at den nå lønner seg å bruke utstyr og bygninger mer effektivt. Regioninndelingen gir bedre arbeidsdeling sykehus imellom, også over fylkesgrensene.

I Soria Moria II-erklæringen har de rødgrønne partiene blitt enige om at foretaksmodellen for sykehusene skal videreføres. Både Senterpartiet og SV er fortsatt misfornøyd med ordningen, men disse partiene har ikke noe klart alternativ å skilte med. Mange i Sp hadde håpet at den skulle bli en reform der større regioner erstattet dagens fylkeskommuner, men det ble med ideen.

Resultatet så langt er helseforetaksstyrer med flere politikere. Problemet er bare at disse styrene ikke har noen egen politisk makt. Det blir et skinndemokrati. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har vist handlekraft gjennom å skifte ut mange styremedlemmer. Samtidig har hun skaffet seg selv fallhøyde. Nå kan Strøm-Erichsen ikke lenger skylde på at hun har arvet styremedlemmer fra forgjengere i ministerstolen. Dermed legger hun et press på både seg selv og de nye styrene. Resultatet bør kunne bli et bedre helsetilbud. Alternativet er at ministeren selv blir ofret dersom hun ikke klarer å innfri.

Den 20.-22. april 2012 skal Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom avhalde sitt aller fyrste årsmøte, og vi i valkomiteen har fått æra av å finne flotte og engasjerte kandidatar for tillitsverv i perioden 2012-2013. Er DU ein av dei?

Å ha sentrale tillitsverv i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er ei fantastisk erfaring å ta med seg vidare i livet, i tillegg til å vere givande, lærerikt og morosamt! Valkomiteen skal innstille kandidatar til ungdomsstyret og ny valkomité og vi ynskjer å kome i kontakt med alle som kunne tenke seg å stille til val eller som har forslag til gode kandidatar. Her kan du lese litt meir om dei ulike verva:

Ungdomsstyret
Består av leiar, nestleiar og tre styremedlemar, samt to vararepresentantar. Alle er valt for eitt år, med muligheit for omval. Leiaren av ungdomsstyret representerer solidaritetsungdom i Norsk Folkehjelp sitt styre. Ungdomsstyret er det øvste organet mellom årsmøta og har ansvar for å følgje opp det som medlemane i NF Solidaritetsungdom bestemmer. Som tillitsvalt i ungdomsstyret vil du få ansvar for å følgje opp ungdomslag og grupper og du vil vere med på å utforme spanande kampanjar, konferansar og politiske utspel. Er du engasjert og liker å ta ansvar, vil eit tillitsverv i ungdomsstyret vere midt i blinken for deg!

Valkomité
Er valt for eitt år og består av leiar og tre medlemar. Hovudoppgåva til valkomiteen er å finne flotte tillitsvalte for neste periode (2013-2014). Medlemane i valkomiteen skal ikkje sitje i sentrale verv i Solidaritetsungdom og skal heller ikkje vere på val. Ein person i valkomiteen skal representere Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom sine samarbeidspartnarar, til dømes frå fagbevegelsen eller eit ungdomsparti.

Vi i valkomiteen har altså i oppgåve å finne kandidatar til desse verva, men det er ungdom som skal velje ungdom, på solidaritetsungdom sitt årsmøte den 20.-22. april. Ta kontakt med oss i valkomiteen om du har spørsmål, har lyst å stille til val, eller har gode forslag – vi er ikkje skumle og blir veldig glade om vi høyrer frå deg!

Send e-post til leder av valkomiteen på solveig.igesund@gmail.com eller ta kontakt direkte med komiteemedlemmene:

Solveig Igesund, tlf: 97035654
Lovisa Pedersen, tlf: 41694710
Christina Beck Jørgensen, tlf: 93248568
Kari Eliassen, tlf: 95146128

Med solidarisk helsing,

Valkomiteen
Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom (2011-2012)

Statsminister Jens Stoltenberg har vist evne til å lage felles rødgrønn politikk med SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete. Foto: Terje Pedersen, ANB

De politiske partiene er i ferd med å lage ny politikk og meisle ut ny strategi for stortingsvalget i 2013. Foreløpig tenkes disse tankene først og fremst på de lukkede kott, men noe av dragkampen kommer også til syne i det offentlige rom.

De rødgrønne partiene holder sammen etter over seks år i regjeringskontorene, men på borgerlig side er det fortsatt uklart. Høyre forsøker å bygge bro mellom alle de fire borgerlige partiene. KrF og Venstre går gjerne i kompaniskap med Høyre, men her er det stor skepsis til å slippe Frp inn i varmen. På den annen side insisterer Frp på å få være med i en eventuell borgerlig regjering. Frp vil ikke støtte en regjering partiet ikke er med i. Situasjonen på borgerlig side synes altså like fastlåst som den har vært siden 2005.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Frp og Høyre er nå i åpenlys strid. Det lover ikke så godt for utsiktene om borgerlig samling. Fremskrittspartiets klimapolitiske alenegang er i ferd med å forsure klimaet til Høyre, KrF og Venstre. Framtredende Frp-politikere truer med å stille ultimatum på denne saken. Det kommer som et svar på Høyres krav om at Frp må legge bort deler av partiets økonomiske politikk. Frp-leder Siv Jensen er skuffet over at den gamle Høyre-arrogansen igjen har dukket opp.

I stedet for å krangle bør de borgerlige partiene kunne vise til et klart alternativ før valget i 2013, og noen viktige saker bør være avklart før stemmene skal avgis. Velgerne har i det minste krav på å få vite om klimaforliket står ved lag og om handlingsregelen for bruk av oljepenger ligger fast.

Men det er ikke bare på borgerlig side at det murrer i rekkene. SV og Senterpartiet sliter med veldig lav oppslutning på meningsmålingene. Når krybba er tom, så bites hestene. Dermed blåses det til ny debatt om alternativer til EØS-avtalen. En rødgrønn usikkerhet på dette området vil være en gavepakke til de borgerlige.

SVs generalsekretær, Silje Schei Tveitdal, mener at SV og Sp må klare å skille seg ut og vise hva som er forskjellen på rødgrønn politikk og alternativer der Ap regjerer alene eller sammen med KrF. TV 2 kunne nylig avsløre at Ap-sekretær Raymond Johansen tenker i samme baner i et internt notat. Her antydes det at Ap er mer tjent med å føre egen valgkamp uavhengig av Sp og SV framfor mange rødgrønne fellesopptredener.

Det er høyst forståelig at alle partier er opptatt av å profilere egen politikk. Det er derfor vi har forskjellige partier. På den annen side er åpenlyst sprik en farlig vei å gå, spesielt for partier som sitter i regjering. Det kan også bli skjebnesvangert for utfordrerne dersom de ikke kan skilte med et troverdig alternativ. Det burde alle ha lært av valgresultatet i 2009.

LO-leder Roar Flåthen ber statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg om å si nei til EUs vikarbyrådirektiv. Foto: Terje Pedersen, ANB

LO ber regjeringen om å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stoppe innføringen av EUs vikarbyrådirektiv i Norge. Dermed har LO kommet på kant med Arbeiderpartiet, som ønsker å si ja til det omstridte direktivet. SV og Senterpartiet er derimot på linje med fagbevegelsen i denne saken.

I utgangspunktet sa LO i fjor ja til vikarbyrådirektivet, men stilte en rekke betingelser. Etter den tid har motstanden mot direktivet økt i fagbevegelsens rekker. Skikkelig alvor ble det da Fellesforbundet sa et rungende nei på landsmøtet i fjor høst. Statsminister Jens Stoltenberg argumenterte kraftig for et ja, og forbundsleder Arve Bakke fulgte opp med å anbefale et ja på betingelser, men landsmøtet vendte likevel tommelen ned.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

For to uker siden gikk tusener av fagorganiserte til politisk streik for å markere sin motstand mot vikarbyrådirektivet. Motstanderne mener bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som regulerer bruken av vikarer, kan være truet av EU-systemet. LOs og regjeringens jurister mener på sin side at arbeidsmiljøloven står seg dersom Norge sier ja til vikarbyrådirektivet. Hovedpoenget med direktivet er å sikre vikarer like gode arbeids- og lønnsbetingelser som fast ansatte. Fagbevegelsen ute i Europa ser derfor direktivet som en viktig seier.

Men i Norge er det altså annerledes. Derfor har regjeringen foreslått en pakke med tiltak som skal trygge norske arbeidstakere ytterligere. Dette er imidlertid ikke nok for LO. Statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet vil neppe fire i denne saken. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) har også gått veldig høyt på banen, så her er det få retrettmuligheter. Hun og Ap-ledelsen har solid ryggdekning i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Det teller også med at regjeringen allerede har varslet såkalt veto mot EUs nye postdirektiv. Statsministeren vil kvie seg i det lengste for å legge seg ut med EU i nok en sak, i hvert fall før postproblemet er løst.

På denne bakgrunn har regjeringen bare to valg: SVs og Senterpartiets statsråder kan ta dissens og la Ap alene søke støtte fra Høyre i Stortinget. Det er en farefull ferd for regjeringen å opptre splittet i stadig flere saker. Alternativet er at SV og Senterpartiet protesterer for all verden, men blir med på ferden. Det vil styrke samholdet i regjeringen, tross alt.

Det er grunn til å tro at SV vil kjempe hardt for å få dissentere i denne saken. Partiet forsøker å vinne gunst og få innpass i fagbevegelsen. Så langt ser ikke frieriet til fagbevegelsen ut til å ha gitt uttelling på meningsmålingene, snarere tvert om. På den annen side kan Ap kanskje tåle å få fagbevegelsen imot seg. Det kan dempe kritikken fra dem som hevder at Ap er i lomma på LO. Men LO-leder Roar Flåthen godtar ikke mange slike tap.

MWA. døde 22 år gammel på Arendal sykehus.

Onsdag 24 november 2010. Kom hun og ønsket avrusning hos hennes bror og svigerinne.
Allerede etter få timer begynner MWA og bli dårlig, det blir ringt til legevakten på sykehuset. Det ble spurt om råd, om hva som kunne gjøres, for og gjøre dette lettere for henne. Hun hadde de tre siste årene vært bruker av Heroin med store mengder om dagen. De får til svar at de må gi henne en Paracet og Ibux. Hjelper ikke det, kan dere prøve og legge henne i et varmt bad.

Det hjelper ikke. På kvelden torsdag 25 ringer de igjen til sykehuset og sier: Hennes tilstand er forverret. De får avslag på legevakten på sykehuset, hun var ikke narkoman nok, eller syk nok i følge legevakta på sykehuset.

Fredag 26 november er MWA så syk, att all veske som inntas kommer i retur.Kroppen hennes skjelver av krampe, beina gir etter av vekten hennes 45 kg. Broren kontakter sin egen fastlege som kommer med en gang. Han konstanterer raskt svak puls og lavt blodtrykk. Broren får beskjed om kjøre henne, direkte til legevakten.

Kl.16.30 kommer MWA og broren til sykehuset. Han blir regelrett kastet ut med følgende beskjed:
Det er ikke mer og gjøre i dag. Kom tilbake imorgen, da vil hun være stablisert og være i bedre form.

Resyme fra sykehuset: 26 november kl.17.30:

Pasienten fremsto som svært medtatt, med store opiat abstinenser.Vansklig og undersøke, vondt flere steder i kroppen, trøtt og utmattet.Klager over store smerter i mage og bryst. Kaster opp og har riklig med diare, drikker saft og cola.

Det ordnes med Vallargan,, Anfipron, Imodium, Voltaren og Paracet. Pasienten er konfretert og tilsett av bakvakt medesin. Klokken 19.15 gikk alarmen. MWA ble funnet på baderommet ved doen bevissløs.

Stanseteamet ble tilkalt. Hjerte og lungeredning startet. MWA ble intubert, og det ble sugd opp store mengder mørk veske fra fra luftveiene. Etter en gjennopplivning på ca. 55 min, besluttes det i plenum og avslutte.

MWA erklæres død kl. 20.15.

Gunnar Bjerke har i debatt.sa lagt inn følgende innlegg som han gav meg lov til å publisere videre på soner i Origo om APs merkelig forhold og styring av NrK – som gir godt grunnlag for det senere uttrykket – ArK!

Arbeiderpartiet betalte NRK-reporter

Fra Arbeiderbevegelsens årbok for 2008: Henrik G. Bastiansen røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke tidligere har vært kjent for offentlighteten.

Arbeiderpartiet med sine mange skjeletter i skapet slutter å overraske, en engasjert programleder brøt nøytraliserisingsprinsippet og bistod AP med medietrening og utførelse.

Hvordan er situasjonen i dag? Var sist valgkampparodi med Jens mot Jensen arrangert av AP? Har AP fortsatt eierskap i TV2?

Mens han gjorde suksess og var kjent som fjernsynets revolverjournalist, mottok NRK-reporter Per Øivind Heradstveit betaling fra Arbeiderpartiet for å hjelpe partiet å vinne valget.

Det avslører artikkelforfatter Henrik G. Bastiansen i Arbeiderbevegelsens årbok for 2008.

De fleste norske medier har de siste dagene hengt seg opp historiker Hans Olav Lahlums artikkel i årboken som avslørte at Gro Harlem Brundtland mente det var dumt av Thorbjørn Jagland å gå inn for sin 36,9-strategi.

Flere avsløringer

Men det ligger flere oppsiktvekkende avsløringer i årboken. Blant annet finnes det en artikkel skrevet av Henrik G. Bastiansen som røper en kobling mellom Einar Gerhardsens parti og NRK-ansatt Per Øivind Heradstveit som ikke har vært kjent for offentligheten før.

I kapitlet ”Vil man nå målene, må man også ville midlene” – om Einar Gerhardsen og fjernsynet i perioden 1960-87 avslører Bastiansen at fjernsynets beryktede revolverjournalist i hemmelighet var villig til å påta seg et honorert oppdrag for Arbeiderpartiet for at Einar Gerhardsen skulle vinne valget.

I artikkelen kan man lese om Arbeiderpartiets hemmelige TV-strategi i 1965 som startet blant annet med at partimedarbeider Per Bratland skrev et brev 9.april 1965 til Heradstveit privat der han spurte om den kjente reporteren kunne bistå med å trimme de som skulle delta i valgprogrammene.

Han ble spurt om han blant annet kunne oversette en engelsk guide i 12 punkter for TV-opptreden, og om han kunne bearbeide politikere før NRKs valgsendinger begynte og lovte journalisten et honorar hvis han påtok seg oppdraget.

Brøt nøytralitet

Svarbrevet fra Heradsveit er også gjengitt i årboken. Her svarer han positivt og skriver blant annet ”Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!”.

Brevet med Per Øivind Heradstveit signatur var skrevet på NRKs offisielle brevpapir med NRKS logo. Selv om dette brøt med den grunnleggende forpliktelse til partipolitisk nøytralitet som allmennheten krevde av NRK i kraft av institusjonens enestående privilegium som statlig kringkastingsmonopol den gangen, syntes Heradstveit ifølge artikkelforfatteren Bastiansen at dette var uproblematisk.

Senere ble AP-politikere etter tur invitert til TV-opplæring ved Arbeiderpartiets hovedkontor i Folketeaterbygningen. Opplæringen startet klokken 09.00 onsdag 11.august 1965 og en uke framover – til 18.august – da fjernsynets valgsendinger skulle starte for fullt.

Anders Buraas stilte som teknisk ansvarlig og rådgiver for deltakerne. De fleste som skulle delta i TV-debatter var med på dette kurset.

Det finnes ifølge Bastiansen ingen dokumentasjon på at Einar Gerhardsen selv deltok på dette TV-kurset denne augustdagen i 1965, men han sier det er lite sannsynlig at han ikke deltok. TV-sendingen ble ansett som svært viktig for arbeiderpartistrategene. En effektiv fremferd inspirert av Labour og den erfarne TV-reporteren Heradstveit var et viktig våpen i Aps valgkamp.

Ukjent for Kolberg

Martin Kolberg sier i en kommentar at han er helt ukjent med saken og aldri hørt noe om den. Han sier også at det ham bekjent ikke finnes noen parallelle eksempler i de senere tiårene.
Fakta:
Arbeiderbevegelsens årbok:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er et dokumentasjonssenter hvor du kan finne aktuell og historisk informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse og den politiske venstresiden. Arkivet har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie. Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie. Arbeidsmiljø, Arbeiderbevegelsen og Europa, Velferdsstaten, 1890-åra og Landsorganisasjonen 100 år er eksempler på temaer som er tatt opp i årboka.
Henrik G. Bastiansen:
Henrik G. Bastiansen som har skrevet kapiteltet om fjernsynet og Einar Gerhardsen i perioden 1960-1987 har over femten års erfaring med mediehistorisk forskning. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 2006. Bastiansen har tidligere publisert flere historiske studier av NRK og er medredaktør av Fra Eidsvoll til Marienlyst, Studier i norske mediers historie fra Grunnloven til TV-alderen (2001).

Statsminister Jens Stoltenberg skal diskutere den nordiske modellens framtid med sin danske kollega og sosialdemokrat Helle Thorning-Schmidt. Foto: Kjell Werner, ANB

Den nordiske samfunnsmodellen er oppe til politisk og faglig diskusjon. Forskningsstiftelsen Fafo skal forske på modellen, partiene posisjonerer seg og fagbevegelsen vil ha et ord med i laget. Dette er bakteppet når LO-toppene og ledelsen i de sosialdemokratiske partiene i Norden samles til møte i Stockholm tirsdag og onsdag.

– Fagbevegelsens styrke og et velorganisert arbeidsliv synes å være helt avgjørende for den nordiske modellen, sier Fafo-sjef Jon M. Hippe og framhever små lønnsforskjeller som er særtrekk. Det er nok en dekkende beskrivelse som de fleste vil si seg enig i. På den annen side er det uenighet om hvem som har såkalt eierskap til den nordiske modellen.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Sosialdemokrater ønsker å ta mye av æren, mens høyresiden i politikken mener det i stor grad dreier seg om et politisk fellesgods. I så måte vil det være interessant om forskere klarer å skille klinten fra hveten.

Men mer interessant er det å diskutere de framtidige utfordringene for den nordiske modellen. Høyre er allerede i gang, men partiet ønsker heller å bruke betegnelsen den norske modellen. Årsaken er flere særnorske utfordringer. Lederen av Høyres programkomité, Bent Høie, mener det er på tide å revidere den norske modellen. Han peker på at oljeinntektene vil gå ned samtidig som økt leveralder og økt behov for helsetjenester fører til økte utgifter.

Nordmenns økte bruk av egenfinansierte private helsetjenester er ifølge Høyre en indikasjon på at tilliten til den norske modellen svekkes. Stadig flere nordmenn tegner privat helseforsikring, og majoriteten av denne forsikringen går gjennom jobben. Hva blir så det sosialdemokratiske svaret? Det interessant å merke seg at den nye lederen for Socialdemokraterna i Sverige, Stefan Löfven, er åpen for flere private aktører innen omsorg og skole. Kvalitet er bedre enn driftsform, mener den tidligere fagforeningsbossen. Spørsmålet er hva LO-leder Roar Flåthen og Ap-leder Jens Stoltenberg svarer på den utfordringen.

Arbeidslivsspørsmål har stått sentralt i de to siste stortingsvalgkampene i Norge. Bondevik II-regjeringen endret arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakernes interesser ble svekket. Det ble blant annet gjort lettere å ansette folk midlertidig. Den rødgrønne regjeringen sørget umiddelbart å reversere disse endringene. Hva som skjer ved en eventuell borgerlig valgseier i 2013 synes nå mer uklart.

Høyre-leder Erna Solberg antyder nå en mer moderat politikk på dette området. Da vil LO i tilfelle ikke kunne gå like høyt på banen i angrepet på borgerlig politikk som tidligere. Men foreløpig er det bare uklare røyksignaler. Det gjenstår å se hva Høyre til slutt lander på. De politiske forskjellene lar seg neppe viske ut så lett.

Det kommer stadig utrolig grelle eksempler på overgrep og manglende forstand og omsorg innen helsesektoren! Men i festtaler etter festtaler fra ledende AP politikere ag andre fra de R/G – så lovpriser man helsomsorgen og ikke minst helsereformer som de stadig setter i gang – med skrekkelige eksempler i virkeligheten på at det kun er snakk om forskjønnelser som er bare forføreriske ord som avspeiler en virkelighet som ikke er der! Jf

Dette er et ikke uventet brutalt eksempel på hva denne såkalte samhandlingsreformen kan resultere i – og med slike medsammensvorne redaksjonelle bidrag innen A-pressen m m – så lurer en virkelig på hvilken verden og virkelighet man egentlig lever i og hvilke verdier og politikk man egentlig forsvarer! Jf dette ekstreme brutale eksempel fra virkeligheten -

Annie Søreide (96) frå Ålesund har klart seg sjølv heile livet. Men i jula skada ho hofta si. Sidan sjukehuset ikkje fann skader å behandle, avgjorde kommunen at ho måtte heim. Der fall ho igjen og braut hofta.

– Eg fekk sjokk då dei sende henne heim, seier dottera Randi Søreide Ulrichsen til NRK.

Det heile starta då Annie Søreide var på besøk hos dottera Randi i Oslo i jula. Ålesundskvinna, som blir 97 til sommaren, fekk kome til undersøking på Ullevål på grunn av smerter i hofta. Dei fann ikkje skader, og dermed reiste ho heim.

Men smertene gav seg ikkje, og ho fekk kome inn på sjukehuset i Ålesund for fleire undersøkingar.

«– Ho hadde ramla igjen, og på sjukehuset konstaterte dei brot i hofta.»

Ferdig behandla

VITAL: Annie Søreide (96) har klart seg sjølv heile livet. No hadde ho behov for hjelp, men fekk ikkje det ho hadde krav på, meiner familien.

På sjukehuset i Ålesund fann dei heller ikkje brot eller andre skader dei kunne behandle. Dermed vart Annie Søreide rekna som ferdig behandla, og kommunen er dermed ansvarlege for å gi henne eit tilbod vidare.

Finn ikkje kommunen eit tilbod til utskrivingsklare pasientar innan 24 timar, må dei betale 4.000 kroner i døgnet til sjukehuset.

Nokre pasientar treng institusjonsplass, medan andre treng hjelp heime.

Tildelingskontoret for helse- og omsorgstenester i Ålesund avgjorde at Annie Søreide kunne klare seg heime med hjelp frå heimesjukepleien, og dei sende henne heim.

– Dette avgjorde dei trass i at både legar og sjukepleiarar meinte ho var for dårleg til å bli sendt heim. Eg fekk sjokk. Korleis kan dei gå på tvers av det legane og sjukepleiarane seier? spør dottera Randi Søreide Ulrichsen.

Spectator
mandag 23. januar kl 09 Bra! fra Aud W
RedigerSlettDu kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.

Nye eksempler bare strømmer på – så en kan lure på hvordan dette egentlig blir til under dette elendige styret til AP og de R/G – jf nok et aldeles skrekkelig eksempel på ansvarsfraskrivelse

.Ragnhild Moxnes (94) lå på sykehjemmet og hylte med sterke magesmerter. Vakthavende lege nektet å komme til unnsetning.
TRENGTE HJELP: Ragnhild Moxnes (94) ble nektet legetilsyn.

(Dagbladet): Fredag den 30. januar 2009 fikk Ragnhild Moxnes akutte smerter i magen. Hun var da beboer ved et sykehjem i Oslo. Tolv dager seinere døde hun på sykehus, dit kom hun altfor seint til at livet kunne berges. Nå forteller hennes sønn, Paul Moxnes, at sykehjemmets vakthavende lege, ikke hadde tilhold på sykehjemmet.

Både vakthavende lege og legevakt nektet å komme og se til Ragnhild, selv om både sykehjemsansatte og Paul Moxnes desperat ringte etter tilsyn.

- Legen som ikke ville komme og se til min mor, beordret medisinering via telefon. Mor lå og hylte av smerter og jeg ba om at en lege måtte komme og se til henne. Jeg ringte også legevakta i Oslo. Heller ikke de ville komme, forteller han til Dagbladet.

Smertefull død
Ragnhild Moxnes ble liggende søvnløs med sterke smerter i fire døgn. Pulsfrekvensen hennes lå på 120 slag i minuttet. Gjennom hele helgen nektet sykehjemmet å oppi telefonnummeret til vakthavende lege. Til slutt sende Moxnes en e-post til vedkommende.

- I løpet av helgen ble mor verre, ingen ville hjelpe og først natt til mandag var hennes hyl så høye at vakthavende sykepleier kontaktet vakthavende lege. Legen tok ikke telefonen og ambulanse ble kontaktet. På sykehuset ble det konstatert store magesmerter, forteller Moxnes.

Da Paul Moxnes ankom sykehuset, fikk han beskjed om at det mest sannsynlig var gått for lang tid til at livet hennes kunne berges. Han ble spurt av sykehusets lege om moren skulle få «konservativ» behandling. Det svarte Moxnes ja til.

Det Moxnes ikke visste, var at «konservativ» behandling betød stopp av næringstilførsel men tilførsel av store doser valium og morfin annenhver time.

- Det ble gjort helt til hylene stilnet og mor døde. Det tok tolv dager, forteller Moxnes.

Brøyt ikke loven
Moxnes klaget hendelsen inn for Helsetilsynet. Svaret som kom, var krystallklart: Moxnes mor hadde fått den behandling hun etter loven har krav på, men legetilsyn burde vært foretatt på et tidligere tidspunkt.

I en kronikk i dagens avis, tar Moxnes til orde for en endring i lovverket.

- Jeg håper at det kan bli lovstridig å ikke føre legetilsyn med pasienter på et sykehjem.

Paul Moxnes håper at hans historie kan sette i gang en debatt som løfter teamet opp på et høyt politisk nivå. At han etter tre år til slutt har maktet å fortelle om de siste dramatiske døgnene i sin mors liv, takker han artist og forfatter Ketil Bjørnstad for.

- Det er først nå jeg har greid å sette ord på dette. Jeg vil påstå at det nesten har gitt meg en «Posttraumatisk stresslidelse». Jeg hadde ikke greid det uten hjelp fra Bjørnstad. Han hjalp meg til å få satt ord på det som hendte. Ketil opplevde at hans far ble sultet og tørstet i hjel på sykehjemmet, sier Moxnes.

Nå i ettertid klandrer Moxnes seg selv for at han selv ikke reiste ut og fysisk hentet en lege til sin mors sykeseng.

- Dessverre er jeg ikke slik som person, jeg var altfor svak til å ta slike steg, sier han.

Skylder på konflikter
Moxnes har brukt mye tid på å gå gjennom hva som gikk galt. Hvorfor ingen lege kom og førte tilsyn med hans mor. Han påpeker at sykehjemmet opplevde et fravær av en klar leder den perioden hans mor ble akutt syk.

- Hadde ledelsen ved sykehjemmet vært på plass, hadde ikke min mors situasjon eskalert til et så tragisk utfall. Jeg vet at det var interne konflikter og en vikarierende leder da dette hendte. Det var rett og slett ingen sentral leder ved avdelingen min mor bodde, sier han.

Til Dagbladet sier daglig leder ved det aktuelle sykehjemmet at de ikke har noen kommentar til Moxnes opplevelser og henviser saken videre til den omtalte tilsynslegen.

- Dette er en trist historie og Paul Moxnes opplevde den helt sikkert slik han forteller. Jeg har ingen problemer med at han nå står fram med den. Men Helsetilsynet har behandlet Moxnes klage og avvist den, sier tilsynslegen til Dagbladet.

Erna Solberg og Jens Stoltenberg har stort sett drevet med politikk helt fra ungdomstiden. Foto: Terje Pedersen, ANB

Tre firedeler av rådgiverkorpset hos dagens regjering mangler tradisjonell yrkeserfaring. Andelen var bare halvparten under Bondevik II-regjeringen. Det viser en gjennomgang som Aftenposten har gjennomført. I tillegg er det flere av statsrådene som har liten eller ingen yrkesbakgrunn. Statsminister Jens Stoltenberg har bare vært noen måneder ute i arbeidslivet, og hans nærmeste medarbeider, Karl Erik Schjøtt-Pedersen, må kunne kalles en politisk broiler.

Store deler av regjeringsapparatet er altså besatt av en slik kategori politikere. Få kan skilte med tung bakgrunn fra næringslivet. Heller ikke på Stortinget er det mange i denne kategorien, selv om fordelingen her er noe bedre. Det er litt skremmende, men mer illustrerende på dagens norske samfunn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dagens unge tar mer utdannelse enn det som var vanlig for forrige generasjon. Da blir det naturlig nok vanskeligere å få en tur innom arbeidslivet før man blir fanget av politikken. På den annen side er det uheldig om de sentrale politikerne er mye mer akademisk anlagt enn velgere flest. Over halvparten av stortingsrepresentantene kan skilte nemlig med høyere utdanning. Her ligger det en kime til økt politikerforakt.

Derfor har professor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman et poeng når han hevder at det er et problem når politikere har for svak forankring i det ikke-politiske liv. – Det er viktig å vite hva vanlige folk er opptatt av og tenker, sier Norman. Halvparten av statssekretærene og de politiske rådgiverne er statsvitere, og gjennomsnittsalderen er 41 år. Bare 12 av de 65 i rådgiverkorpset kan sies å ha mye erfaring fra privat sektor. Slektskap, ekteskap og vennskap preger også mange av de sentrale premissleverandørene.

Høyre-leder Erna Solberg benytter anledningen til å skryte av det mannskapet hun hadde da hun var kommunalminister for ti år siden. – Mine rådgivere hadde et annet virkelighetsperspektiv enn jeg hadde, og det satte jeg pris på. Jeg fikk kanskje ikke de beste retorikknotatene, men bedre resultater, sier Solberg. Det var sikkert nyttige råd, for også Solberg må settes i båsen for politiske broilere.

Det er samtidig grunn til å minne om at Victor D. Norman ikke ble noen suksess som statsråd. Historien har vist at statsråder som hentes utenfor Stortinget og det sentrale politiske miljøet ofte møter på problemer. Paradoksalt nok virker broilersystemet selvforsterkende. For å skape bredde er det altså viktig å skaffe seg «ordentlig» yrkeserfaring før man blir hektet som sentral politiker. Trøsten får være at stortingspresident Dag Terje Andersen har erfaring som tømmerhogger. Han er en av de få på Stortinget som kan svinge øks og håndtere motorsag.